Siste kommentarer
til våre nyhetssaker:

Berit
Erik Evjen Høyvik
Jon Olav
Elin
Øyvind Neeraas
Orkdal
 




Ledig
 


Historier på julaften

Skrevet 25.12.2010 00:18 - Underholdning

 

 

To fine tekster fra 7. trinn på Buvik skole.

 

Først slipper vi til Marit, som gir oss

 

Damen som ødelegger julen

 
Sara var på vei til bestevenninnen sin Ingelin når hun møtte på Petter lillebroren sin. Petter var veldig plagsom syntes Sara. Og det hadde hun rett i, han sto og maste om hvor hun skulle, men Sara svarte ikke. Petter var liten og var bare 9 år. Han hadde blondt hår og blåe øyne, og hadde på seg en rød nisse lue, rød genser og en grønn bukse. Sara sa at han måtte hjem fordi det var mørkt og seint, men Petter hørte ikke etter så Sara måtte true han med å ringe til mamma. Da pilte Petter hjem med en gang. Nå måtte Sara kjappe seg til Ingelin. Ingelin var ikke akkurat en modig person, hun tørr ikke så mye som Sara gjør. Hun er brunette og har brune øyne, hun er 12, men blir 13 den 26 des. hun bor i Bergen, men kommer opprinelig fra Oslo. Sara løper mot huset til Ingelin, men der stopper en dame henne og spør henne om hvor hun skal i mørket.
- Jeg skal til min bestevenn, Sa Sara forvirret etter en fremmed dame spurte henne om hvor hun skulle.
- Hva heter så din bestevenninne? Spurte damen.
- Har ikke du nå med! Svarte Sara med en frekt.
- Hvorfor ikke? Spurte damen forvirret.
- Fordi, jeg vet ikke hvem du er! Svarte Sara surt.
- Du vet hvem jeg er, innerst inne, Svarte damen mystisk.
- Det gjør jeg ikke! Ropte Sara til henne.
- woawoawoaw jeg står rett ved siden av deg. Hvisket damen til henne.
- ok, men jeg må gå nå, for jeg må kjappe meg til venninnen min for vi skal ha ribbe. Sa Sara med en stresset stemme.
- Nei det skal du ikke! Svarte damen med en ondt.
- Du bestemmer ikke over meg, din dumme ku. Svarte Sara med skarp stemme.
- Nei, men jeg kan kidnappe deg. Svarte damen ondt.
- Hjelp! Kan noen hjelpe meg?! Kauket Sara etter hjelp.
- Ingen kan høre deg, alle er inne og spiser julemat, men ikke du fordi du måtte stoppe opp å snakke med en fremmed person. Har ikke moren og faren din lært deg det? Svarte damen.
- jo, men du spurte så høflig så jeg måtte svare, men hvem er du egentlig?
- jeg er en person som hater julen. Sa damen.
- Hvorfor hater du julen? Spurte Sara.
- Lang historie, men nå må du bli med meg til min hule.
- NEI! Ropte Sara og prøvde å springe unna.
- Kom tilbake! Ropte damen til Sara mens hun tok tak i jakken hennes.
- NEI! ropte Sara mens hun prøvde å komme seg ut, men Sara kom seg ikke ut, så damen tok med Sara til hulen sin, den var ganske lys og hadde mye rare ødelagte juleting. Det var også en maskin der, men Sara viste ikke hva den var til. Hulen var stor og inne i fjellet. Det var en liten utgang der borte, men damen holdt vakt med Sara hele tiden for hun hadde satt ett kamera rett ved siden av henne som hun voktet henne med hele tiden. Hun holdt på med maskinen hele tiden og flirte med en ond latter. Sara spurte om hva den maskinen var til, men damen svarte ikke. Hun bare fortsatte med det hun holdt på med. Sara prøvde å rope høyere, da hørte damen det, da kom hun bort til Sara og sa:
- Den maskinen er til å ødelegge julen med, men siden du spør kan du ikke få slippe løs. Svarte damen.
- Hvorfor kan ikke jeg gå nå? Spurte Sara spørrende.
- Fordi du kommer bare til å gå til politiet. Svarte damen skarpt.
 
Ingelin begynte å lure på hva som hadde skjedd så hun prøvde å ringe henne, men hun svarte ikke. Ingelin lurte på om hun skulle begynne å lete etter henne, men foreldrene til Ingelin sa at hun sikkert var litt forsinket.
Foreldrene til Ingelin var veldig optimistisk så de hadde ikke noen tanke om Sara var bortført, voldtatt osv, men det var bare sånn Ingelin tenkte. Så Ingelin skulle til å snike seg ut når hun kjente lukten av nystekt ribbe som kom ut av stekeovnen, men hun trosset alt hun hadde lyst til å spise og drikke for å finne sin beste venninne. Så hun går ut til gaten for å lete etter Sara. Hun møter en dame som spør henne om hvor hun skal, men Ingelin svarte ikke for hun torde ikke svare til fremmede folk, men damen fortsatte å mase på Ingelin. Ingelin var redd for at dette var damen som hadde tatt Sara fordi Sara tørs å snakke med alle, så Sara kunne ha snakket med denne damen. Jeg må snakke med henne, tenkte Ingelin.
- Jeg skal finne min venninne som tilfeldigvis ikke kom på julemiddag til oss. Sa Ingelin nervøst.
 
- jeg kan hjelpe deg med å finne henne, sa damen plutselig.
- NEI! svarte Ingelin redd.
- Du trenger ikke være redd, jeg er harmløs. Sa damen til Ingelin
- jeg vet det var du som kidnappet henne. Ropet Ingelin til damen.
- Hvordan fant du ut det? Spurte damen.
- jeg bare gjettet for og få deg til å tilstå. Svarte Ingelin lurt.
- åååååå jeg er så dum. Ropte damen irritert.
- heheh, nå skal jeg ringe til politiet. Sa Ingelin til damen stolt.
- ikke så fort, du kan ikke ringe politiet for da overlever ikke din venninne. Sa damen ondt.
- du kan ikke drepe henne! Ropte Ingelin til damen.
- ok, jeg skal ikke det, men jeg skal kidnappe deg og.
 
 Damen hadde en ¨svart¨ føflekk på nakken sin den var hårete og utstikkende, den var veldig vanskelig å skjule fordi den lå nesten helt oppi håret hennes. Hun hadde veldig kort hår. Håret var brunt.
- men nå er Sara i din hule din helt alene tenk hva hun kan gjøre med det du har i hulen din.
- kom med en gang jeg må til min hule! Sa damen bestemt.
- nei jeg vil ikke. Sa Ingelin
Damen dro fram en kniv og holdt den ved halsen til Ingelin.
- kommer du nå da? Spurte damen Ingelin.
- j.. j.. ja jeg kommer med en gang. Svarte Ingelin redd for at hun skulle drepe henne.
 
Da de var på vei til hulen til damen møtte de på Petter, lillebroren til Sara, han spurte Ingelin om hvem den damen var.
 
-Jeg vet ikke, hun kidnapper meg og hun har kniv og, du må ringe politiet de har Sara og. Svarte Ingelin redd til Petter.
- men jeg har ikke en telefon, sa Petter litt engstelig.
- i min venstre lomme ligger min, du kan ta den uten at hun ser deg og ringer til politiet. Hvisket Ingelin lavt.
- opphold henne, vær så snill. Sa Petter kjapt.
- ok, du dame? Spurte hun.
- hva heter du? Spurte hun igjen.
- det vil jeg ikke si. Sa damen strengt.
- Jeg har telefonen. Hvisket Petter til henne.
- ok, greit. Svarte Ingelin til begge.
 
Petter ringte til politiet mens Ingelin ble fraktet til hulen til damen.
Politiet spurte hvordan hun så ut, men d hadde ikke Petter tenkt på så han sa at han ikke viste.
- Hvor er du? Spurte politimannen.
- jeg er på lillefjellet. Sa Petter til politimannen.
- ok, vi kommer så fort vi kan. Sa politimannen rolig
- tusen takk. Sa Petter kjapt.
 
- jeg må komme meg ut herfra, tenkte Sara.
 
Sara vred og snudde på seg, men kom seg ikke løs fra stolen, men hun reiste seg med stolen sittende fast til henne og begynte å gå mot maskinen til damen.
Hun begynte å slå med stolen mot maskinen, så den nesten ble ødelagt, men da kom damen og Ingelin inn i hulen.
 
- Sara? Ropte Ingelin
- Ingelin? Ropte Sara tilbake.
- å herregud, du snakket med en fremmed person, det er ikke likt deg.
- Nei, men jeg visste at du ikke kom forseint fordi du var forsinket for det er du aldri, og du snakker jo med hvem som helst du da.
- jo det er jo sant, men hva skal vi gjøre? Spurte Sara.
- dere skal ikke gjøre noe dere, svarte damen.
- jo det skal vi, ropte Sara til damen
- vi skal komme oss ut herfra, dessuten din maskin tror jeg er ødelagt.
- hva! Kauket damen.
- ja, jeg sto her med stolen og slo til den med stolen. Sa hun lurt.
. ånei... ånei det kan den ikke være! Ropte hun mens hun gikk bort til den og prøvde å fikse den.
- Håper den er ødelagt. Sa Ingelin.
 
Imens til Petter...
 
- Hva kan jeg gjøre mens politiet kommer, jeg kan ikke bare stå her å vente, jeg må gjøre noe, men hva? Tenkte Petter.
 
Tilbake til hulen…
 
- jeg møtte på Petter når hun tok meg med oppover til hulen, han har ringt til politiet. Hvisket Ingelin til Sara.
-kult, men kan han nummeret til politiet da? Spurte Sara.
- jeg vet ikke, men vi får ta en sjanse på at han kan det. sa Ingelin.
- ja, det får vi. Sa Sara litt bekymret.
 
Damen sa at hun egentlig ikke skulle bruke maskinen før lillejulaften, men hun måtte teste den og den kunne bare brukes bare en gang.
Maskinen funket og da ble damen helt forskrekket.
 
- holy moses, det kan ikke være sant, du har lurt meg Sara! Sa damen irritert.
- jeg tror vi må springe nå. Sa Sara kjapt.
- ja det tror jeg og. Hvisket Ingelin.
Men i samme øyeblikk kom politiet inn i hulen med pistoler og sånn, men de rakk ikke det, julen var ødelagt alle julelysene var slukket og all julepynten var borte og det var bare 5 dager igjen til jul.
 
- ånei, alt er min feil, ropte Sara.
- julen er ødelagt på grunn av meg. Ropte hun igjen.
- det er ikke din feil at du er modig, men neste gang ikke snakk med fremmede. Sa politimannen.
- men julen er ødelagt
- ja, men det er jul bare det er julestemning, vi trenger ikke julelys og julepynt for og få en god jul. sa politimannen.
 
Fem dager senere…
 
- God jul alle sammen. Ropte Sara så høyt hun kunne.
 
 
The end.
 
 
 
Kaja har skrevet denne søte fortellingen:
 
 
JULEFORTELLING

Linda heter hun og er 13 år. Hun har mørkt hår og blåe øyne. Hun liker å gå i kjole og flette håret. Det beste Linda vet, er å erte storebroren Joachim.
Linda bor på en gård som har rødt hus og en svart låve lagd av tømmer. De har stor hage, men det kuleste med hagen er epletreet som står like utenfor. Om sommeren plukker Linda alltid epler fra treet.
En kald desemberdag skal Linda dra helt alene med toget til mormor på Røros. Hun vil nemlig ha litt tid alene med henne før resten av familien kommer for å feire jul. Lørdags morgen kjører moren Siri og Linda med drosje til togstasjonen. De har det litt travelt siden de ikke har kjøpt billetter, men de tror de vil rekke toget likevel. De løper for å rekke det, men da har det alt dratt.
Siri må få tak i en drosje hjemover, hun sier at Linda må vente her mens hun går og bestiller. Linda synes hun ser toget og tror det ikke har gått likevel. Hun forviller seg og går på et tog til Stavanger, noe hun er uvitende om.
Tog konduktøren sier: ”toget går om ett minutt, alle på med beltene”.
Nå er mor ferdig med bestillingen og begynner å lete etter Linda, hun finner henne ikke noen steder og bestemmer seg for å tro at Linda er gått på do.
Men Linda sitter på toget og klokken er 9 på kvelden, nå stanser toget om bare ett kvarter og Linda må ringe mor å gi beskjed om at hun snart er fremme. Nei, tenker Linda, mobilen ligger igjen hjemme. Ja, ja, mormor gir sikkert beskjed da jeg er kommet fram!
Tog til Stavanger stopper, gjør dere klare til å gå av! Nei, hva skjer, dette toget skal jo gå til Røros?
Alle passasjerene må gå av og Linda står helt stille og ser seg om. Hvor er jeg, er jeg virkelig i Stavanger? Linda hvisker stille for seg selv. Ja, det er du, sier en gammel dame. Jeg heter Ragnhild og jeg skal frakte deg tilbake til mormoren din på Røros. Hvordan vet du om min mormor på Røros? Det spiller ingen rolle, nå skal du få bli med hjem til meg, så skal vi ringe din mor og i morgen kl 13.00 tar du toget tilbake til Røros. Mener du at jeg skal sove hos deg i natt? Ja visst får du det! Okey, mumlet Linda for seg selv.
Her er vi, slå deg ned. Huset til Ragnhild er lite, gammelt og inne lukter det faktisk boller. Nam, boller, får jeg smake en? Ja, versågod!
De prøver å ringe moren til Linda, men ingen svarer. Jeg blir redd inni meg og tenker jeg må ut å finne et tog til Røros snarest. Jeg pakker tingene mine og sier: jeg fant et tog som går i kveld kl 23.00. Takk for all hjelp, og ha det riktig bra! Skal du gå allerede, du kom jo nettopp. Skal jeg være med deg? Takk, men nei takk! Ha det da, vi sees kanskje neste gang jeg er i Stavanger da. Ja!
 
Toget går presis kl 23.00 og nå er Linda 100 % sikker på at hun ikke trenger briller som sist da hun tok feil mellom Røros og Stavanger.
Toget er fremme kl 01.00 på natten og hjemme til mormor sitter mamma. Vi fikk telefon fra Ragnhild og hun sa at du kom. Ja vel, mamma, jeg har savnet deg, jeg skulle blitt der jeg var og ventet, slik du bad meg om.
Neste dag kommer pappa og Joachim til nypyntet juletre, for å feire jula til mormor de også. Pappa: vi hørte om det som skjedde og er glad du er kommet til rette! 

 

Espen Tørset


Til toppen

Del denne artikkelen på 




Legg til kommentar


Navn:
Kontaktinformasjon
Kontroll: Skriv inn tegnene Skriv inn tegnene du ser i bildet for godkjennelse.
kommentar:
 
For å unngå publisering av støtende innhold, har vi nå innført godkjenning av kommentarer.

De blir nå lest, før de blir godkjent og publisert. Vi leser igjennom jevnlig og publiserer godkjente kommentarer så fort vi kan.



T2 Regnskap AS - Alt innen regnskapstjenester



Ta kontakt på: