Siste kommentarer
til våre nyhetssaker:

Berit
Erik Evjen Høyvik
Jon Olav
Elin
Øyvind Neeraas
Orkdal
 




Ledig
 


Nye tekster

Skrevet 27.12.2010 17:08 - Underholdning

 

 

Her kommer de siste flotte tekstene fra 7. trinn på Børsa skole.

 

Vi starter i dag med Mats sin tekst:

 

Julaften


 
Jeg står opp klokka 09.00. Jeg hører mamma eller pappa lager mat. Jeg ligger i senga og ser på tv.
   Plutselig kommer hunden min Nala og sleiker meg i ansiktet. Hun er en forster på 9 år og er veldig lydig. Hun er brun med svarte prikker.
- Kutt ut Nala, sier jeg. Pappa kommer inn på romme og spør:
– Hva er det?
-Nala sleiket meg i ansiktet, sier jeg. Jeg kler på meg og går in.
- Du kan få åpne en pakke, roper mamma!
-OK, svarer jeg. –Hvilken skal jeg velge, tenker jeg?
- AAAAHHHHH. Jeg gjør det i blinde. Jeg roter litt og tar en pakke. Den er til mamma. Jeg trekker en ny pakke. Den er til meg. Den er flat og med blått trekk utenpå. Jeg begynner og pakke opp. Det er et spill som heter Fifa 11.
-Jessss! Det hadde jeg ønska meg lenge.
- Kom nå det er frokost, roper mamma.
Jeg tar et ryndstykke og deler det i to. Har på egg. Fyller et glass jus og begynner å spise.
- Det er godt, sier jeg til mamma. –Er på rommet hvis dere trenger meg. Jeg skrur på playstation og begynner å spille. Jeg vinner den første kampen 2-0.
   - Gå å hent ved, roper pappa!
- Ja, sier jeg. Jeg går til gangen og kler på meg. Åpner døra og springer til garasjen. - OOOOOOOOOOOOO! Den er tung. Jeg bruker litt tid på å åpne porten men den går opp til slutt. Jeg tasser ned trappa til den mørke kjelleren.       
- Hvor er lysbryteren?
– Der er den! Det er godt å se hvor du går. Jeg tar en sekk og begynner å fylle opp den. - OOOOOOOOO! Den er tung. Det går sakte opp trappa. Jeg er endelig oppe. Jeg rusler bort til trappa og går inn.
- Sekken er på trappa, sier jeg.
- Takk, svarer mamma. – Farmor og farfar har kommet.
- Kom og spis middag, sier pappa.
- Jeg kommer, skal bare vaske hendene, sier jeg. Jeg setter meg med mamma.
- Det lukter himmelsk, sier jeg til mamma. Jeg tar på to små stykker med ribbe.
- Det er godt hvisker jeg til mamma.
- Middagen er ferdig, kom å pakke opp gaver, sier jeg. Jeg tar en pakke med blått trekk på og begynner å pakke opp. Inni den var det et brettspill. Det tar lang tid før alle pakkene er pakket opp, men det var verdt det.
 - Så mye fint du har fått, sier farmor. I den ene pakken er det en gåte. På lappen står det: Pakken du leter etter ligger nede. Den neste ledetråden ligger hos Nala. Jeg springer ned trappa.
 - Hvorer den, tenker jeg???.  - ÅÅÅÅÅ !!!!!!! Under teppet. Der ligger den. Jeg tar den opp. Der står det: gaven du leter etter ligger der du våkner hver morgen.
   - MMMMMMMMMM, og på rommet, tenker jeg. Jeg springer opp trappa og inn på rommet. Jeg begynner å lete på det store rommet… Etter en lang stund finner jeg den. Den ligger under skrivepulten. Jeg bærer skiene inn.
- Takk mamma og pappa. – Jeg vil ut å prøve dem.
- Det er for sent, sier mamma.
- Ok, jeg går og legger meg, sier jeg. – God natt. ZZZZZZZZZZZZ

 

 

Karen har skrevet denne spennende teksten:

 

Julemysteriet

 
Jeg våknet av at katten min hoppet opp i senga mi. Klokka var halv 8. Jeg var ikke trøtt. På nattbordet lå kalenderen min. Alle lukene var åpne, bortsett fra en. Nr. 24. Jeg satte meg opp i senga og åpnet luka. Jeg tok ut sjokoladen og puttet den i munnen. Mm… Den søte sjokolade smaken spredte seg i munnen min. Jeg gikk ut av rommet mitt, og listet meg ned trappa. Jeg kunne kjenne duften av colakaker og pepperkaker da jeg kom ned i stua. Det sto nisser og engler overalt. Og midt i stua sto det store juletreet. Det var pyntet med glitterbånd og julekuler. Lys og engler. Og der ved siden av treet, hang julestrømpene våre. Elisa, Sarah og Nicolai sto det på hver sin strømpe med pene bokstaver. Strømpene var lange og fullstappet med godteri. Det var forskjellige mønstre på hver sokk. På min var det bilde av en snømann. Jeg åpnet strømpen og fikk øye på en sjokoladenisse. Jeg tok av papiret og spiste den. Plutselig kom lillesøsteren min, Sarah, ned og satte seg i sofaen og skrudde på TV-en. Det var barne-tv. Jeg gikk på kjøkkenet og tok meg en pepperkake.
Plutselig begynte jeg å tenke på hvorfor Nicolai ikke hadde stått opp enda. Han var minst og brukte alltid å stå opp først. I hvert fall på julaften! Jeg gikk ned trappa til rommet hans. Døra sto åpen. Jeg kikket inn. Senga var tom!
- Sarah! Ropte jeg. – Hvor er Nicolai?! Det tok lang tid før hun svarte.
- Hæ? Mumlet hun tilbake. Hun var så opptatt av å se på tv.
- Hvor er Nicolai?!
- Jeg vet da vel ikke, jeg! Ropte hun tilbake. Jeg kunne kjenne jeg ble stressa. Jeg løp opp trappa og inn på soverommet til mamma og pappa. De var heller ikke der!
- Mamma og pappa er heller ikke her! Ropte jeg til Sarah og gikk inn på stua igjen.
- Sarah? Hvor er du? Spurte jeg forsiktig. Ingen svarte. Jeg ble redd.
- Hvor er alle sammen? Spurte jeg. Det var helt stille i huset. Det virket tomt og forlatt. Jeg følte meg ensom. Plutselig hørte jeg at døren åpnet seg. Jeg hørte skritt nede i gangen. Tunge skritt. Det hørtes ikke ut som noen i familien min.
- Hallo, hvem er det? Stemmen min skalv. Skrittene stoppet. Jeg kunne kjenne hjertet banke fort og hardt.
- Hva skal jeg gjøre? Hvem er det? Tenkte jeg inni meg. Jeg fikk panikk, og sto helt i ro. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Plutselig hørte jeg skrittene komme mot trappa. Jeg skimtet en høy, mørk skikkelse med svarte klær. Jeg løp opp trappa, og inn på rommet mitt. Jeg var livredd. Det kjentes ut som at hjertet skulle hoppe ut av brystet mitt. Jeg holdt pusten. Jeg hørte at skrittene kom oppover trappa. De kom nærmere og nærmere. Jeg sto helt i ro. Nå hadde skikkelsen kommet seg opp trappa. Jeg krøp sammen bak en stol. Plutselig tok han i dørhåndtaket. Jeg skvatt. Så begynte han å banke på døra. Jeg krøket meg sammen enda mer.
- Elisa? Sa en kjent stemme. – Er du der? Det var pappas rolige stemme. Jeg løp frem og åpnet døra. Jeg kastet meg i armene hans. Jeg begynte å gråte.
- Jeg visste ikke hvor dere var, og så så jeg deg og trodde det var noen andre. Jeg ble så redd, snufset jeg.
- Det går bra. Alt er bra nå, sa han. – Vi skulle bare pakke inn julegaven din! Smilte pappa. Vi gikk ned i stua igjen. Der sto mamma, Nicolai og Sarah. Jeg ga dem alle en stor klem. Så lagde vi frokost, og koste oss.

 

 

Fra Jorunn har vi fått en tekst med navn

 

Kalenderen

 
Det var første desember, og jeg skulle spise frokost. Det var da jeg kom på at jeg måtte åpne kalendergaven min. Når jeg gikk dit den alltid henger var den ikke der. Jeg lette overalt, men fant den ikke. Da jeg tenkte å gi opp, så jeg lillebror med den. Han spiste sjokoladen min, trodde jeg. Jeg løp bort til ham, og snappet sjokoladen ut av hendene hans. Da ropte han: ”Få sjokoladen min”. ”Det er min sjokolade. Du tok den fra meg”, sa jeg da. ”Jeg fikk den da i kalenderen min”, brølte han. ”Men hvor er min, da?” Jeg løp opp på rommet til mamma og pappa og spurte hvor kalenderen min var. ”Den er på rommet ditt, Sara”. Jeg gikk inn på rommet mitt og så der, og den hang der, over sengen min. ”Hvorfor så jeg ikke der først?”

 

 

Til slutt har vi fått inn en tekst som er anonym:

 

Min jul

 
Jeg våknet med at drømmen om at Henning, Øystein, Ellinor, Kathrine og onkel skulle komme på besøk på julaften plutselig sluttet. Det var julaften i dag og jeg kjente at det kriblet i magen. Men så tenkte jeg på at vi skulle i kirka på gudstjeneste, som forresten er veldig kjedelig. Men vi dro fra kirka etter vi at hadde opptrådt med korpset. Det bruker vi og gjøre hvert år. Etter at vi var i kirka hentet vi Bjørn, morfaren min. Da vi kom hjem skyndte jeg meg å ta på kjolen jeg hadde kjøpt til jul. Jeg tok med et spill når jeg gikk ned fra badet. Vi spilte mens vi ventet på maten. Mamma satte kakene og kjeksene som vi hadde bakt til jul på bordet i stua. De var til dessert, det var også krumkakene og moltekremen. Da var maten ferdig og vi skulle spise ribbe med poteter, grønnsaker, brunsaus og litt potetgull. Etter middagen måtte pappa selvfølgelig ha middagsluren sin, de varte i ca 20 minutter, han gjør det bare for å drøye ut tida så det blir lenger til at vi skal åpne gavene. Endelig skulle vi åpne gavene! Det var fult av pakker og granbar på gulvet under juletreet. Tussi, katten min lekte med julekulene som hang på juletreet. Nesten alle julekulene som hang nederst datt av. Oj! Nå var klokka blitt halv elleve og morfar skulle hjem, jeg måtte gå og legge meg, men det var nesten umulig og sove. Jeg ville at dagen skulle vare lenger og at det var flere pakker. Men jeg ble så trøtt av å tenke så jeg sovnet fort.
 
 
Tirsdag kommer de to siste tekstene fra Buvik skole.

Til toppen

Del denne artikkelen på 




Legg til kommentar


Navn:
Kontaktinformasjon
Kontroll: Skriv inn tegnene Skriv inn tegnene du ser i bildet for godkjennelse.
kommentar:
 
For å unngå publisering av støtende innhold, har vi nå innført godkjenning av kommentarer.

De blir nå lest, før de blir godkjent og publisert. Vi leser igjennom jevnlig og publiserer godkjente kommentarer så fort vi kan.



T2 Regnskap AS - Alt innen regnskapstjenester



Ta kontakt på: